header

Kjønna skole.
Kretsen omfatter Nipen, Kjønna og Reinås. I 1880 hadde Nipen to uker omgangsskole. Resten av skoletida måtte barna til Steinsland. Etter hvert ble det to uker på hver gård. En av de gamle sa dette om omgangsskoletida:
"Skolen i den tida gikk på omgang, — 14 dager hos hver. Læreren hadde kost og losji på samme plassen som skolen var. Lærere jeg minnes er Peter Agersborg, f. på Tårstad 1817. Så kom Struve. Han gikk rundt i husene om kveldene og satt og skreiv opp gamle sagn om troll og skrømt som han kalte «Stålmenn (samisk: «Stallo»). I skolen var Struve ofte trøtt. Stundom kastet han seg på senga og sov så han snorket. Til elevene sa han bare: «Laga, laga, mana, æ gulla vel» (Les, les, barn, jeg hører nok). Så kom Kristian O. (jeg har tatt bort etternavnet). Han var streng som en tyrann. Når barna hadde tungt for å lese, satte han dem i kråa i «gapestokk» med en vedskie i munnen og med hendene utstrekt. Når så armene seg ned, kom han settende og gav stakkaren en klaps under øret og reiste armene opp igjen. Senere ble det fast skole i Kjønna hos John Henriksen. Da hadde vi flere yngre lærere: Jensen, Lorentsen, Strøm og A. Aronsen. Lengste sKjønns koletida mi gikk eg hos Aronsen. Men da han flyttet til Skånlandd, kriget skånlendingene mot han så han måtte abdisere —." (Det er korrekt at Aronsen kom i konflikt med skånlendingene).

evenskjer237a

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det gamle skolehuset på Skånland ble flyttet til Kjønna i 1900. Her er det påbygd. det ble påbygd senere også, før det brant i 1959.

Det gamle skolehuset på Skånland ble i 1900 flyttet til Kjønna. Skole¬huset hadde et klasserom: 7,30 X 5,63 m. Der var og et lite lærerrom og et lite kjøkken. Alt i 1890-årene hadde Kjønna 2-delt skole. Folket i kretsen var for det meste samer. Språkvanskene har ofte gjort skolegangen vanskelig. Særlig var det nok et gledesløst slit den tid barna måtte gå helt til Steins¬land for å komme på skole.
Lærere: Jensen (1880-1884), Georg Britanus Schreuder (1885), John H. Lorentsen, Bjering, A. Aronsen (1892-1902), P. M. Nilsen (1903), T. Ber¬telsen, f. 30/4 1883 i Trondenes, eks. Tromsø 1904. Lærar 1904 i Storvass¬botn, Mellvik og Kila. I 1905-1906 var Bertelsen lærer i Kjønna og på Skånland (2 klasser i Kjønna og 1. kl. på Skånland). Fra 1/1 1907 til november samme året var Bertelsen lærer på Sama. Han flyttet da til Harstad og ble senere skolestyrer der. E. H. Eikre (1906), Jakob Nilsen Dyrvik, f. 1/7 1870 på Skånland, eks. Tromsø 1896, lærer i Lenvik til 1900 da han kom til Lundenes. Fra 1910 var han lærer i Kjønna og Skånland (1. kl.). Jakob Nilsen sluttet som lærer i 1937.

Kjønna gamle skole brant i 1959, og det ble bygd ny skole etter det.

evenskjer357

Nyskolen som i dag brukes som grendehus

Lærere i nyere tid: John Nyheim, Egil Einejord, Lars Einejord og Børre Olsen. Kjønna skole ble nedlagt ca 1969/70.

evenskjer358 

Lars Einejord.

Kilde: Trondenes historie.

Del denne siden:
Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn Del på Google+

Tjeldsund kommune

Tjeldsund2020hvitbakgrunn 400x307

Den nye kommunen heter Tjeldsund kommune og kommunenummeret er  5412. Kommunen tilhører Troms og Finnmark fylke.

Kommunen har et areal på ca. 814 km2 og har vokst til å bli 4300 innbyggere.

Visjonen vÃ¥r er: Sammen bygger vi livskraftige samfunn som fremmer vekst, opplevelser og folkehelse

Til venstre det gamle kommunevåpnet for Skånland kommune som er utformet av Arvid Sveen (godkjent 1988) har en svart navar mot en gul bakgrunn; illustrerer båtbygging. Til høyre den nye Tjeldsund kommunes våpen, blått Antoniuskors på blå bunn.

Skulpturlandskap Nordland

evenskjer304

Skånland er den eneste kommunen i Troms som er med på Skulpturlandskap Nordland.

Skulpturen Syv magiske punkter ligger på en liten halvøy i Brattebergan,vendt mot stedet hvor midnattssolen kan sees full av magisk strålekraft i løpet av sommermånedene. Sirkelen som gir skulpturen dens ytre form er som en gjenspeiling eller skygge av selve solskiven. Mens den ytre sirkelen forteller om solen, minner de intrikate mønstrene inni sirkelen f.eks. om naturformene i landskapet rundt. De forteller også noe om hvordan symboler har sin opprinnelse i naturens former. Den scenen som oppstår får et rituelt aspekt.
Skulpturen er også preget av det glødende røde jernet, og hvordan det hele forandrer seg med årstidene.

Kunstner er den finske kunstneren Martti Aihas


Webløsning ©2011-2016 av Web Norge