LAVANGEN MED SKAVLIA, SLETTEN OG TENNÅSEN

Lavangen ligger innerst i Lavangsfjorden og var opprinnelig den sørligste gården i Trondenes. Grensen i vest og sør, fra Landsholmen ved sjøen og inn til Svartvatnet, falt sammen med grensen mellom Senjen og Salten fogderier^.. Hovedskjellet med nabogården Breistrand i nord (oppgått 23. oktober 1834), fulgte Skjellelva fra sjøen og fortsatte i s. o. retning over «Gamlestenen» og inn til Tennevatnet. Det videre skjell fram til fogderigrensen har visstnok aldri vært skikkelig oppgått.

Innenfor dette veldige området utviklet det seg senere to nye selvstendige matrikkelgårder. Lia, en tidligere husmannsplass under Lavangen, ble 1763 skyldsatt for seg og tillagt hele utmarksområdet vest for Otteråa (se Otterå). Dessuten benyttet fogden seg av de uklare grenseforholdene inne i marka. Ved oppgangen av amts- og fogderigrensen 1836 ble all utmark innenfor Tennvatnet og Langvatnet erklært for statsallmenning. Rydningsmennene på Steinjord. som før hadde anerkjent Lavangens oppsittere som jorddrotter, ble nå Statens leilendinger og fikk senere kongeskjøter på sine plasser (se Steinjord).

Men selv etter denne beklipningen har Lavangen et veldig utmarks­område med store skog- og myrstrekninger. Den gamle innmarka ligger ved den innerste fjordbotnen og er antakelig ryddet en gang i senmiddelalderen. Omtrent ingen arkeologiske funn er bevart som kan gi noen veiledning. I den gamle gårdsgrunnen er det funnet potteskår fra renessansetiden, og fra 1479 er et hjemmelsdokument bevart, som skulle tyde på at gården da var i hevd (se også Rødberg).

Lavangen er det opprinnelige navnet på fjorden utenfor (g.no. Laufanger av lauf, n = løv og angr, m = fjord, vik, «fjorden som er omgitt av rik løvskog»). Betegnelsen Sør-Lavangen er oppstått for å unngå forveksling med Lavangen herred lenger nord i Troms.

Gården hadde i 1567 to oppsittere, og dette var også det sedvanlige brukertallet gjennom hele 1600-tallet. Fra først av drev visstnok de to leilendingene hele eiendommen sammen, men da 1/3 av skylda i 1640-åra gikk over til å bli krongods, ble gården delt etter eiendomsforholdet. Fra nå av eksisterte det to uavhengige fellesskap i Lavangen, men først ved matrikkelrevisjonen av 1820 tok en konsekvensen av dette og gjorde de to fellesskapene til selvstendige gårder, nedre og øvre Lavangen. Gårdselva danner naturlig skjell mellom gårdene fra sjøen og opp til Skaret, og derfra fortsetter skjellet i s. s. v. retning etter merkede steiner like til fylkesgrensen.

Nedre Lavangen ligger nordenfor denne linjen, og var ett bruk til 1740. Da ble gården delt i to parter med lik skyld, og en generasjon senere ble partene på nytt delt i 4 halvvågsbruk. Alle de fire oppsitterne fortsatte likevel å bo på en felles gårdsgrunn på det stedet som nå kalles Toftåkeren, nedenfor hovedvegen gjennom gården, og brukte jorda i fellesskap. Omkr. 1860 skiftet en del av brukene eiere, og en utskiftning ble nødvendig. Ved en minnelig forretning avholdt 3/9 1861 ble både «Hjemmejord, Hamnen og Storskogen» delt på en praktisk og radikal måte i 5 parter. Hjemmejorda ble først skiftet i to, en nordre og en søndre vågsleie, ved en skillelinje fra sjøen til utmarksgrensen. Dernest ble nordparten delt i to halvvågsbruk og sørparten i ett halvvågsbruk og to 18-marksbruk, som strakte seg fra fjære til utmark. På lignende måte ble et dyrkningsområde i Hamn, nord for gården, delt i 5 parter.

De enkelte brukerne ville likevel ikke gi avkall på sine gamle åkerlapper, som delvis kom til å ligge spredt utover i andre manns teiger. Dessuten ble ingen utflytning pålagt. Alle oppsitterne ble tillagt sin sektor i den gamle gårdsgrunnen, men enkelte begynte likevel fra nå av å bosette seg på sin egen teig og lenger opp fra sjøen.

En offentlig utskiftning. som gjorde slutt på alle rester av fellesskap i innmarka, ble påbegynt allerede 15/6 1874. Tallet på brukere var nå 6, men 2 av dem drev sin jord sammen og skylddelte den først etter utskiftningen. Skifteplanen ble derfor den samme som ved forrige forretning, og innehavet ble lagt til grunn. I alt ble 290 mål innmark utskiftet, og samtlige oppsittere fikk en hjemmeteig og en teig i Hamn. Den gamle gårdsgrunnen ble nå oppløst, og utflytning pålagt. Ingen bor lenger nede på Toftåkeren. Landslott, nakne berg ved sjøen og Lavangsholmen skulle fortsatt være felles. Sjøgrunn, nausttomter, skog og utmarksslåtter ble utskiftet ved en særskilt forretning sluttet 29/10 1886. En omfattende nydyrkning tok da til, særlig innenfor gården, og oppdelingen av brukene fortsatte. Dessuten ble flere av teigene i Hamn solgt fra til selvstendige småbruk. Gården hadde i 1926 i alt 12 bruksenheter, som strekker seg som smale parallelle helter fra sjøen og innover.

Ved siden av denne utviklingen nede i selve gården har det foregått en omfattende nyrydning av jord inne i nedre Lavangens utmark. For over 100 år siden begynte de første rydningsmenn å sette seg ned på Tennåsen og Sletten, vest for Tennvatnet, og i Skavlia rett nord for amtsgrensen (se GI. husmannspl.). De betalte husmannsplikt til oppsitterne i gården. men fikk etterhvert kjøpe plassene. I 1926 fantes i alt 8 bruk i Lavangsmarka, og rydningen har fortsatt også i den siste generasjon.

Øvre Lavangen ligger sør for Gårdselva, og utgjør i skyld bare tredjeparten av den opprinnelige gården. Utviklingen her har vært atskillig enklere. Inntil 1782 var Ø. L. drevet av en oppsitter, og senere var gården delt i to bruk like til omkring 1900. En offentlig utskiftning av innmark og skog sl. 2/8 1879, var egentlig bare et makeskifte mellom de to brukerne, slik at de fikk sin jord samlet. Allerede på forhånd hadde de flyttet ut fra en felles gårdsgrunn ved elva, rett overfor den gamle bebyggelsen på nabogården, til nye tomter lenger opp fra sjøen. Ett av de gamle hovedbrukene ble delt 1902. Når en regner med en nyrydning ved grensen mot Otterå, hadde øvre Lavangen i alt 4 bruk i 1926.

Lavangsfjorden har alltid bydd på gode muligheter for hjemmefiske. Silda dukket opp med visse mellomrom, og sei- og torskefiske har ofte gitt godt utbytte. Det hendte at kårkallene, som ble hjemme når de andre dro til Lofoten, med sine smågarnsbruk hadde like stor lott som de som dro ut.

På slutten av 1800-tallet rustet de ut opptil 5 fembøringer fra Sør-Lavangen til sesongfiskeriene, men de fleste la opp da omlegningen i fisket kom. Anlegget av Ofotbanen omkr. 1900 skapte dessuten stort behov for arbeidskraft og trakk mange i distriktet bort fra fiske.

til Henrik Johansen og Peder Hansen, som delte den 2/11 1915 (bnr. 5 og 20).

Bnr. 5, Lavangennedre. 6) Henrik Mathias Johansen var født i Lavangen, men ble gift i Meløy i Bjarkøy med Oluffa Amalie Olausdtr. (f. 1870), og bodde der i flere år før han flyttet hit og overtok jord. Henrik var barnløs, og solgte derfor bruket 1928 til 7) Karl Johansen (f. 1896) fra Tornesvik under Tennevik, og hans kone, Kaia Isaksen ( f. 1896) fra Steinsland. Deres datter, Nanna (f. 1921). og hennes mann, 8) Annar Tennås, er eiere fra 1948.

B n r. 2 0, Hamnevoll. 1) Peder Fredrik Celius Hansen (f. 1873) fra Nergården i Bjarkøy, ble g. m. Amanda Fredrikke Olaus­dtr. (f. 1877) fra Meløy, søster av Oluffa ovenfor. Sammen med svogeren kjøpte han Mathilde Samuelsdtr.s eiendom, og bosatte seg på brukets teig nord i Hamn, hvor det fra før ikke fantes hus. Peder ble havneformann i 5. distrikt. og drev gårdsbruk ved siden av. Svigersønn, 2) Arne Eialf Thorbergsen (f. 1899) fra Harstad, overtok 1941, men bruket ble året etter tatt på odel av svogeren. 3) Einar Fagerli fra Tennåsen drev senere bruket. En parsell (Utheim, bnr. 31) i utmarka ble fraskilt 1941 og solgt til Peder Hansens sønnesønn, Frithjof Andreas Hamnevoll (f. 1931). Hans far, Hans Hamnevoll, satte seg ned som rydningsmann på Utheim.

B n r. 1 5, Bekkelund, ligger i Hamn. 1) Karl Andreas Berntsen, født 1823 på Liland i Ofoten, satte seg ned som strandsitter på Kalbakken i Hamn omkr. 1860, med husmannsplikt til Samuel Sørensen. Han fødde ingen dyr på plassen, men slo seg gjennom med fiske og tømmermannsarbeid. Med sin kone, Ane Juliane Kristensdtr.(f. 1835) fra Lengenes i Ankenes, hadde han en stor barneflokk. Sønnen, 2) Johan Karlsen (f. 1870), overtok plassen, og fikk 8/9 1911 fraskilt en parsell på 7 øre skyld, som han fikk kjøpe. Johan var fisker, snekker og småbruker, g. m. Othilie Hansen fra Kjærstad i Lødingen. Deres sønn. Hans Karlsen, var eier fra 1948.

B n r. 18, S t o r l i, ligger om lag 2 km fra sjøen oppover mot Skavli. Thoralf Larsen (f. 1895) fikk fraskilt en utmarksteig her 24/11 1913, og satte seg ned som rydningsmann. Thorleif var den eneste av Hans Larsens barn som beholdt noe av farsbruket. og har ryddet et ganske stort og godt bruk her inne. Han ble g. m. Signe Larsen fra Tårstad i Evenes.

Bruk IV. 1) Hans Rafaelsen Harr (f. 1755, d. 1813), beholdt den andre halvparten av den jorda som hans far før hadde brukt. Han ble gift 1787 i Hol kirke med Margrethe Johnsdtr. (f. 1760, d. 1811) fra Hol; barn: Gjertrud f. 1790, Rafael Harr f. 1792, John f. 1795, Jens f. 1798, Stina Birgitte f. 1801 og Sivert Mørch f. 1804. Liksom faren, slet han med en dårlig helse mesteparten av sitt liv. Da han døde bare 58 år gammel, hadde han i lengre tid vært blind. Ved dødsboauksjonen etter ham 4/10 1813 kjøpte handelsmann Christensen bruket for 114 rbdlr. Sølvverdi, Ingen av barna var gamle nok til å overta, og Christensen bygslet jorda til 2) Rasmus Hartvigsen (f. 1772). Rasmus var født i Årbogen, og hadde fra 1803 brukt en jordepart der. Etterat Christensen i 1814 hadde byttet til seg Årbogen, ble han nødt til å flytte, da gården fra nå av skulle brukes fra Sandtorg. Som erstatning fikk han så overta dette bruket. Rasmus var g. m. Ane Margrethe Iversdtr., Sama; barn: Gjertrud f. 1804. Iver f. 1807, Gjert Olai f. 1812, Helene Berthe f. 1815 og Kristen Hveding f. 1818. Familien ble bare få år i Lavangen. Omkr. 1820 flyttet de til Hegstad i Lødingen, hvor Rasmus døde.

3) Rafael Harr Hansen (f. 1792) fikk så 1823 bygsle sin fars tidligere eiendom. Han ble gift i Hol kirke 1826 med Ane Katrine Pedersdtr. (f. 1797), og bodde her hele sitt liv som fattig fisker og leilending. I 1840 avsto Rafael halve bruket til sin yngste bror, 4) Sivert Mørch Hansen (f. 1804), og 7 år senere oppga han også resten til en innflytter, Fredrik Johan Byland, og fikk kår hos ham. Nyland ble ikke lenge i Lavangen, og det ser ut til at Sivert også overtok hans part. Sivert ble g. m. Berit Marie Knudtsdtr. (f. 1821, d. etter 1900) fra øvre Lavangen. og hadde to døtre med henne. Den 18. september 1860 solgte Simon Christensens enke i Årbogen, som da var eier, hele bruket til to tilflyttere for 320 spd. Sivert Hansen måtte oppgi jorda og fikk en plass i Hamn, hvor han døde. Den ene datteren bodde senere på bnr. 1, og enken døde hos en annen datter i Ulvik i Tjeldsund. Johan Larsen og Martinus Gabrielsen kjøpte bruket her. De hadde tidligere tjent sammen i Nordvik, og drev eiendommen i lag den første tiden. Etter utskiftningen ble de tillagt den sørligste innmarksteigen i nedre Lavangen, og den nordligste teigen i Hamn. Først 22/6 1877 skylddelte de bruket (bnr. 7 og 8).

Bnr. 7, Lavangennedre. 5) Johan Larsen (f. 1826, d. 1905), ble eier av denne halvparten. Han var født på Voktor i Kvæfjord, ble bortsatt til Gullesfjorden, og kom 12 år gammel til Sørvikmark. I 1864 ble han gift i Hol kirke med Kirsten Elisabet Olsdtr. (f. 1839) fra Oldra, og hadde 4 barn som vokste opp. Da Johan kom til Lavangen i 1860, fantes det ikke hus til jorda. Han bosatte seg på det stedet som nå kalles Gammelgården, og drev gårdsbruk og fiske. Johan døde på kirketur til Skånland 1905, og eldste sønn, 6) Ole Johansen (f. 1868), overtok 6/5 1908. Ole var fisker og bonde som faren, og ble g. m. Anne Marie Berg Pettersdtr.(f. 1866) fra Skårnes i Ballangen. Sønn, 7) Johan Olsen (f. 1894), ble eier fra 1936, g. m. Solveig Andresen fra Tjeldnes i Lødingen. Et bruk på Sletten (Bakkeli, bnr. 9, se under husm.pl.), er fraskilt bnr. 7. Dessuten har to av Oles sønner fått parseller i Hamn, like ved Breistrandskjellet: bnr. 25+27, Skogvoll, solgt 1933 til Peder Olsen (f. 1895), og bnr. 30, Stilland, som eies av handelsmann Albert Olsen Krogh (se også bnr. 31, Fredly).

B n r. 8. Lavangennedre. 1) Martinus Schjelderup Gabrielsen (f. 1831), som 1877 overtok den andre halvpart av br. IV, var født på Rødberg. Han tjente en tid i Nordvik, ble g. m. Lava Kirstine Gabrielsdtr. (f. 1824) fra Melvik, og hadde 4 barn. Martinus levde som bonde og fisker. Sønn, 2) Edvard Martinussen (f. 1867), overtok bruket 27/12 1901 for 3500 kroner, og var g. m. Bernhardine Pedersdtr. (f. 1878) fra Strømmen i Kvæfjord. Eiendommen gikk til tvangsauksjon først i 1930-åra, forlangt av hypotekbanken. Årsaken var bl. a. sykdom og sykehusopphold. Ingen av barna innløste bruket. 3 av dem flyttet til Oslo, og 2 utvandret til USA. Peder Pedersen øvre Lavangen kjøpte eiendommen til sin fostersønn, Sverre Lie, for 1800 kroner (skj. dat. 8/2 1934), og Sverre fortsatte i lang tid som eier og bruker.

Markegården Vitberås (bnr.10), er solgt fra (se under husm.pl.).Dessuten er teigen i Hamn, fra sjøen og like inn til Vitberås (bnr. 19, Ranheim, og bnr. 21, Torheim), solgt til handelsmann Theodor Rafaelsen fra Stor-Skånland.

HUSMANNSPLASS I HAMN

(se også bnr. 15).

På Kalbakken i Hamn satte Søren Sørensen (f. 1836) fra Otterå seg ned som husmann omkr. 1865, med plikt til halvbroren på br. III. Søren hadde nesten ingen jord omkring selve plassen, men samlet fór i marka til en ku og noen sauer, og levde for øvrig av fiske. Han ble g. 1864 m. Ane Meyer Hartvigsdtr. (f. 1826) fra Vårset i Lødingen, og hadde flere barn, men ingen av dem ble boende på plassen. Den ble derfor nedlagt før 1900, og grunnen ble senere kjøpt av Johan Karlsen (se bnr. 15).

BRUKERE PÅ ØVRE LAVANGEN

Som nevnt i innledningen til brukerhistorien for nedre Lavangen, var antakelig 1) Asbjørn Olsen (f. ca. 1625) den første som bygslet øvre L. etterat denne vågsleien var blitt selvstendig bruksenhet. Av hans familie omtales sønnene John og Gabriel. Den yngste av dem, 2) Gabriel Asbjørnsen (f. ca. 1651, d. ca. 1735), overtok 1682 hele farens bygseljord, og betalte 6 rdlr. i førstetake. Gabriel brukte ø. L. i omkr. 40 år, og karakteriseres i 1701 som «temmelig velholden Bonde». Hans kone er ikke kjent, men av barna omtales: Asbjørn f. 1687, Steffen f. 1692, Oluf f. 1696, Gabriel f. 1701 og Ingeborg f. ?.

Yngste sønn, 3) Gabriel Gabrielsen (f. 1701. d. 1794), ble bygselmann etter faren 1731. Han ble g. m. Øllegård Hansdtr. Lette (f. 1701. d. 1788) fra Lødingen pr.g.; barn: Gabrikka, Johanna f. 1747, Asbjørn og Hans. Gabriel var 1772 den eneste i L. som av fogden ikke ble betegnet som fattig. Da skifte ble holdt etter kona 22/1 1789, var arven etter henne 100 rdlr. Begge sønnene bosatte seg på Fjelldal. Datteren, Johanna. ble g. m. en Peder .Jensen, og de satte seg ned som husmannsfolk på bruket. Meningen var at de skulle overta jord når faren trakk seg tilbake. Johanna døde imidlertid 1779, og Peder tok de to barna og flyttet til sitt hjemsted i Salten fogderi. Gabriel avsto sin jord 1782 til Anders Andersen og svigersønn Jens Johnsen (se br. II).

Bruk I. 4) Anders Andersen (f. 1753) var fra Sandstrand ogfikk jobb hos Gabriel Gabrielsenog han ble nærmest som en sønn til Gabriel. Han ble g. 1783 m. Ane Larsdtr.(f. 1754, d. 1799) fra Tovik og som også hadde tjent hos Gabriel.

Ø. L. ble 1796 kjøpt av handelsmann Klæboe, Sandtorg. Dette eierskifte betydde ingen forandring for brukeren, men da K. Christensen overtok etter Klæboe i 1809, ser det ut til at Anders måtte oppgi sin bygseljord og forlate Lavangen. I 1814 foretok Christensen en tvangs­flytning av sine leilendinger i Årbogen, og 5) Knut Olsen (f. 1773, d. 1834) fikk overta dette bruket. Knut var født i store Fauskevåg, ble g. m. Andrea Thomasdtr. (f. 1778) fra Kvitnes, og bodde noen år i Årbogen før han flyttet hit. Han hadde 2 døtre: Anne Johanna f. 1813 og Berit Marie f. 1821. Knut døde i L. som en fattig mann 1834. To år etter bygslet Christensen jorda til 6) Lars Hansen, men sikret Knuts enke et kår. Ingen av barna bodde senere på bruket, men en datter ble gift på nedre L.

Lars' slekt er ukjent. Han var g. m. Martha Sofie Rasmusdtr. (f. 1813) fra Stor-Skånland, og hadde flere barn. Lars satt her som leilending til 1860, da 7) Peder Johan Kristoffersen (f. 1823. d. 1909) fra Berg i Trondenes, kjøpte bruket av enken etter Simon Christensen Årbogen for 400 spd. (skj. dat. 1910 s. år). Peder flyttet straks til ø. L., og ga den forrige brukeren kår.

Istedenfor å bosette seg i Gammelgården nedenfor veien, bygde han sitt nye tun helt oppe ved Kvantobakken. Peder driftet med egen fembøring og storgarn i Lofoten, men var dyktigere som gårdbruker. I 1854 giftet han seg med Birgitte Margrethe Eriksdtr. (f. 1830) fra Nord-Sand i Bjarkøy. Deres tre barn delte bruket mellom seg 6/10 1902 (bnr. 1. 4 og 5).

Bnr.1+5,Lavangenøvre. Yngste sønn, 8) Peder Bernhoff Pedersen (f.1872), overtok 10/8 1906 noe over ¹/₃av eiendommen. En tilsvarende part (bnr. 5, Bakklund), tilfalt søsteren Elen Katrine Pedersdtr. (f.1856). Hun levde ugift og bodde hos broren. Etter hennes død gikk derfor hennes eiendom inn i bnr. 1. Peder drev fiske med saltværingsskøyte på Svennsgrunnen og i Finnmark, og kjøpte senere skandferskøyte med motor, men oppga sjøen 1913. Senere har han ofret seg for gårdsbruket og har dyrket opp mye ny jord. Han ble g. m. Josefine Amanda Thorbergsen (f. 1879 ) fra øvre Sandstrand, og satt lenge med bruket. Våningshuset brant 1947, men ble bygd opp på nytt.

En skogteig ved fylkesgrensen (bnr. 8. Sørås), ble 1929 solgt til Hans Olsen Osvold.

B n r. 4, Gjerdeli. Peder Kristoffersens eldste sønn, 1) Edvard P. M. Pedersen (f. 1861), fikk 1902 fraskilt en parsell sørligst i gården. Edvard ble g. m. enken Martine Mikalsdtr. (f.1863) fra Stor-Skånland, og oppførte hus på det nye bruket, like ved utmarksskjellet, rett opp fra naustene. Sønn, 2) Peder Johan Bergeton Pedersen, overtok 7/4 1924; ugift.

En utmarksparsell (bnr. 9, Solvang), ble fraskilt 1934 og solgt til Torleif Bakkland fra Otterå. Torleif var blitt gift med en datter fra Martine Mikalsdtr.s første ekteskap, Allida Larsen, og satte     innenfor Gjerdeli.

Bruk II. Den andre halvpart av øvre Lavangen avsto Gabriel Gabrielsen 1782 til svigersønn, 1) Jens Johnsen, av ukjent herkomst. Jens ble g. m. Gabrikka Gabrielsdtr. (f. ca. 1740), som da allerede var enke etter en Knut Ingebrigtsen (f. 1745. d. 1781) fra Ofoten, og hadde en datter, Øllegard Maria (f. 1776), fra første ekteskap. Jens omkom i Lofoten 1801, og Gabrikka satt igjen i ynkeligste fattigdom. Hun hadde ingen barn fra dette ekteskapet. Datteren, Øllegard Maria Knudsdtr. (f. 1776, d. 1834), ble g. m. 2) Lars Iversen (f. 1775. d. 1815), og han fikk 1802 bygselbrev på bruket av handelsmann Klæboe. Lars døde bare 40 år gammel, og etterlot 2 barn: Ragnhild Birgitte f. 1802 og Iver Andreas f. 1804. Øllegard giftet seg på nytt 1816 med sitt søskenbarn, 3) Gabriel Asbjørnsen (f. 1791. d. 1828) fra Fjelldal i Tjeldsund, og fikk en sønn med ham: Lars Iver f. 1817. Gabriel fikk bygsle jorda, men også han døde i ung alder, i gjeld til over ørene. Da boet ble gjort opp 3/8 1829, tok handelsmann Christensen omtrent alt. Stesønn. 4) Iver Andreas Larsen (f. 1804), fikk likevel overta som leilending. Han ble g. m. Gunhild Rebekka Jensdtr. (f. 1804), datter av en innerst i Kila, og satt her som bonde og fisker til 1860, da bygselretten ble tatt fra ham, angivelig p. g. a. ulovlig salg av ved fra Lavangens skog.

Bruket ble solgt 18 9 samme år til Nils Thoresen (f. 1810) for 400 spd. og kår til forrige bruker. Nils og hans kone, Karen Guttorms­dtr. (f. 1819), kom nordover fra Sogn. I 1875 emigrerte hele familien til Amerika, og bruket ble 22/5 1876 skjøtet til 5) Bertheus Eberg Hansen (f. 1842, d. 1922) fra Tårstad i Evenes, for 750 kroner. Bertheus drev opp bruket, som fra før var temmelig vanskjøttet, og bygde sine hus rett nedenfor bebyggelsen på bnr. 1. Han deltok også i Lofotfisket med egen fembøring. Bertheus var g. I) m. Grethe Amalie Olsdtr. (f. 1843) fra Skjomen, g. II) m. Antonette Aronsdtr. (f. 1860) fra Balsnes i Ballangen. En datter fra 2. ekteskap, Barbara (f. 1900), overtok bruket 1927; g. m. 6) Lars Dragvik, fra Dragvik i Evenes. I skyld var dette nå det største bruket i Lavangen. Bare tre utmarksteiger er solgt fra (bnr. 3, 6 og 7).

B n r. 3, Ny g å r d, fraskilt 19/5 1894, helt vest ved grensen mot Otterå. 1) Eilert Olsen (f. 1844) fra plassen Rødneset under Rødberg, bodde først i mange år som husmann på farens plass. Hans sønn. 2) Anton Eilertsen, kjøpte så denne parsellen for 1500 kroner, og gikk i gang med nyrydning. Anton døde imidlertid ung og ugift, og foreldrene overtok, men da også Eilert døde 1904, greidde enken, Vilhelmine Olsdtr. (f. 1850) fra Hammerfest og de 6 barna ikke å sitte med bruket. 3) Hans Martin Andersen (f. 1871) kjøpte Nygård ved tvangsauksjonen for 1390 kroner (skj. dat. 20/9 1905), og bosatte seg her. Hans var oppfostret hos B. Heide i Tovik, ble g. m. Marie Pettersdtr. (f. 1873), Tennevik, og drev småbruk og fiske. Sønn, 4) Agnar Hansen, overtok deretter.

B n r. 6, L i l l e å s, er en teig inne i gårdens utmark, helt sør ved fylkesgrensen, fraskilt 1/10 1915. Bertheus solgte teigen for 750 kroner til en søstersønn, Hans Nilsen, som satt som husmann på Tårstad. Hans fortsatte å bo på Tårstad og høstet her inne. En sønn, Reidar Nilsen (f. 1913), fikk 1936 overta storparten av skogteigen (bnr. 10, Solglimt), og satte seg ned her som bureiser.

B n r. 7, Høgli, er en liten skogteig, solgt 1917 til Wilhelm Mathisen Tårstad.

GAMLE HUSMANNSPLASSER I MARKA

S k a v l i a (bnr. 2), ligger i nedre Lavangens utmark, like nord for fylkesgrensen og om lag 3 ½ km. fra sjøen. Samen 1) Anders Nilsen (f. 1808) fra Svartvannshaug, satte seg ned her på vestsiden av Lavangsvatnet i 1850. Anders hadde da allerede i om lag 15 år drevet farens plass ved Svartvatnet. Tradisjonen forteller at før Anders gikk i gang med å rydde i Skavlia, innvidde han jorda ved å brenne et stort bål og strø salt utover marka. Skogen sto høy og tett her, men Anders ryddet allerede i sin tid en stor og god plass. I 1875 fødde han hest, 7 storfe og 20 sauer, mer enn de fleste oppsitterne nede i gården, og sådde litt korn og poteter. Allerede 14/9 1866 fikk han kjøpe plassen av nedre Lavangens oppsittere for 153 spd. Anders var g. 1835 m. Elen Johanna Reiersdtr. (f. 1809, d. 1887) fra Steinjord, og hadde 4 barn. En sønn, Ole Johan (f. 1842, d. 1867), tok lærerskoleeksamen, men døde ung. Yngste sønn, 2) Mikal Andreas Andersen (f. 1846, d. 1920), fikk kjøpekontrakt på Skavlia 19/5 1873 for 100 spd. (skj. dat. 20/5 1880). Mikal var meget fingernem, lærte seg opp til urmaker, og var dyktig smed. Omkr. 1880 konstruerte han et av de første treskeverk i distriktet, som ennå fins på bruket. Allerede faren hadde kjøpt en liten kvern i Lavangen og ført den opp i Mølnelva, om lag 200 m. ovenfor Lavangsvatnet. Da steinene var utslitt, kjøpte Mikal et par emner i Ofoten og hogde dem til selv. Han malte mye korn på kverna, særlig under første verdenskrig. Kverna var i drift til 1925.

Mikal ble g. 1876 m. samepiken Serine Dorthea Johansdtr. (f. 1850 ) fra Botnmark, og hadde mange barn. Sønn, 2) Ole Mikalsen (f. 1885), overtok bruket 16/2 1920 for 9000 kroner. Han var g. m. Marie Elida Henriette Olausdtr. (f. 1893) fra Steinjord. God veg forbinder nå Skavlia både med riksvegen til Breistrand og med Tårstad i Evenes.

Sletten ligger vakkert til ovenfor eidet mellom Lavangsvatnet og Tennvatnet, om lag 2^1/2 km. fra sjøen. Også området her var opprinnelig utmarksstrekninger under nedre L, hvor 1) Ole Arntsen satte seg ned som rydningsmann omkr. 1830. Plassen ble fra først av kalt «Storsletten», men utover det vet vi lite om denne første rydderen. Omkr. 1840 flyttet 2) John Pedersen (f. 1817) til Sletten som husmann under oppsitterne i n. L. Han var født på Møkkeland av bumannsfolk, men kom som smågutt til Rasmus Johansen på Tennåsen, og vokste opp der. John ryddet et godt bruk på Sletten. og fødde 1875: hest, 5 storfe og 13 sauer, sådde litt korn og neper, og satte 4½ tønne poteter. Allerede den første rydderen hadde hatt kvern på «Mølnbakken», ved en liten bielv til Røstelva. John oppførte kvernhus på samme plassen, men to ganger ble den tatt av flommen. Den tredje gangen flyttet han kverna til selve Røstelva, hvor den alltid senere sto. De første steinene var hogd på Boltåsen, men senere kjøpte John et par selbusteiner under fisket i Lofoten, og malte korn for mange i distriktet. John giftet seg første gang 1841 med Karen Olsdtr. (f. 1813. d. 1853) fra Ringebu i Gudbrandsdalen. Etter hennes død, ble han gift på nytt med Ingeborg Anna Kristensdtr. (f. 1834) fra Stunes i Ofoten, og hadde i alt 11 barn.

Tre av sønnene ble hoende på Sletten. og kjøpte sine plasser ( bnr. 9, 10 og 11).

B n r. 9. B a k k e l i. Yngste sønn i første ekteskap, 3) Peder Olai Johnsen (f. 1851 ), bosatte seg på Rundsletta, og kjøpte grunnen av Johan Larsen i Lavangen for 370 kroner. Han ble g. m. Nilsine Johansdtr. (f. 1852) fra Tømmeråsen, og drev gårdsbruk og fiske. Vel halvparten av skylda ble 1912 fraskilt til eldste sønn (se bnr. 16). Resten solgte Peder 1918 til tannlege Ursin Holm, Harstad, som bodde her om sommeren, men selv fortsatte han å drive eiendommen. To av Peders sønner, 4) Karl og Johan Bakkeli, kjøpte bruket tilbake 1919. Karl Bakkeli reiste senere til Amerika, og Johan Bakkeli slo seg ned i Harstad som malermester. I den følgende tiden gikk bruket i kjøp og salg, inntil familien i 1947 kjøpte det tilbake for å bruke det til sommersted.

B n r. 1 6. L u n d l i. 1) John Pedersen (f. 1878. d. 1940 ), kjøpte omtrent halve eiendommen av faren 28/9 1912. Han bygde her, var g. m. Josefa Jakobsen, og drev bruket til sin død. Sønn, 2) Einar l.undli, ble eier fra 1951.

B n r. 1 0, Vi t b e r å s. En annen av sønnene til «Gammel-John» på Sletten, 1) Tøllef Johnsen (f. 1849), bosatte seg på Vitberåsen, og kjøpte grunnen 30/10 1898 av Martinus Gabrielsen Lavangen for 300 kroner. Tøllef interesserte seg lite for gårdsbruk, men innrettet i stedet urmakerverksted i stuen sin. Hans kone, Johanna Oline Olsdtr. (f. 1857), var fra Gullstad i Hadsel. Bruket gikk til tvangsauksjon 1906 og ble kjøpt av 2 ) Karl Edvin Svendsen fra Kalstad i Hammarøy, for 825 kroner. Han ble g. m. Elen Henriksdtr. fra nedre Boltås. Men også de måtte gå fra eiendommen etter noen år. En svenske, 3) Svante Olson (f. 1864), kjøpte så Vitberås 27/5 1918 for 2950 kroner, og bosatte seg her. To av barna delte bruket 1942 for å bruke det som sommersted.

B n r. 1 1 , S l e t t e n. «Gammel-John»s egen plass på Sletten ble overtatt av sønnen, 1) Andreas Martin Johnsen (f. 1868), fra 2. ekteskap. Han kjøpte plassen 20/10 1898 av Henrik Kristensen Lavangen for 900 kroner, men emigrerte 3 år etter til Amerika med kone, Hilma Olsdtr. (f. 1872) fra Fjelldal, og 2 barn. Broren. 2) Simon Johnsen (f. 1861), overtok bruket 4/5 1901, og ble også eier av den gamle mølla i Røstelva, som nå var helt forfalt. I 1920 oppførte Simon et nytt og større mønebruk på samme stedet med to kverner, og drev i de følgende årene maling i stor målestokk, bl. a. for Statens kornforretning. Han leverte både mel og gryn, og sønnen, Sigurd, konstruerte en automatisk sikteanordning. Malingskvantumet var i maksimumsåret 1934—35 i alt 34.383 kg. bygg. Møllebruket er ennå intakt, men har nå svært lite maling. Etter Simons død har enken, Augusta Kristine Johnsen (f. 1886) fra Sagelvvatn i Balsfjord. giftet seg på nytt med Gustav Hæder Johansen (f. 1875), og de eier ennå Sletten, men sønn fra første ekteskap, Jakob Sletten (f.1906), har overtatt møllebruket.

T e n n å s e n (bnr. 13), ligger mellom Sletten og Boltåsen, vel 2 km. fra sjøen, og er gammel utmark tilhørende nedre Lavangen. Rasmus Henrik Johansen (f. 1771) satte seg ned som rydningsmann på høyeste ryggen av Tennåsen i 1820-åra, og fikk husmannsseddel fra oppsitterne i n. L. 2/8 1828. Den årlige plikten skulle være 48 skilling. eller tilsvarende arbeid. Rasmus var født på Høgforsen ved Kjellhus, men fra 1790-åra hadde han ført en omflakkende tilværelse i Nordbygda. Hit kom han fra Møkkeland, og han var da allerede en tilårskommen mann. Hans første kone, Malene Nedersdtr., døde på Kjellhus 1802, 30 år gammel, og han ble gift på nytt på Årnes 1804 med Sofie Katrine Kristensdtr., og hadde en sønn og 5 døtre som vokste opp.

Mens alle de andre rydningsgårdene i Lavangsmarka kom til å bli knyttet til Ofoten sogn i geistlig henseende like til 1911, skulle folket på Tennåsen som det eneste unntak, søke kirke i Trondenes.