Evenskjer (også Evenskjær) er et tettsted og administrasjonssenter i Skånland kommune i Troms fylke. Tettstedet hadde 575 innbyggere per 1. januar 2009 og ligger på østsiden av Tjeldsundet. E 10 går like ved. Skånland kirke og Soltun Folkehøgskole ligger her.
Navnet Evenskjer er relativt nytt, tettstedet ligger hovedsakelig på området som tidligere hørte til gården Skånland store. Da et postkontor ble lagt til dampskipskaien som kaltes «Skjærran» fikk det navnet Evenskjer.
Det har fra tidlige tider bodd folk på Evenskjer. Det er funnet rester etter en boplass fra yngre steinalder og det er fire gravplasser fra jernalderen. Man har også gjort funn av blant annet en øks og pilespisser i en grav fra vikingtiden.
Frem til den ble delt i fire mindre gårder i 1670 var Skånland store én gård, i 1810 ble disse fire delt videre slik at totalt 10 mindre gårder oppstod. Land- og skogbruk var hovednæringen frem til slutten av 1880-årene, da et handelssted vokste frem på Evenskjærene. Etterhvert ble handelsstedet anløpssted for kystruteskipene og et eget postkontor. Fra 1862 har Evenskjer en egen kirkegård. Frem til den nybygde kirken ble innviet 19. september 1901, ble gudstjenesten holdt i Saltdals gamle kirke, innviet 1868. Denne hadde blitt flyttet til Evenskjer da det ble bygget ny kirke i Saltdal.
Etter den første verdenskrig blomstret Evenskjer igjen, det ble bygget nye boliger rundt kirken og stedet fikk blant annet et eget meieri og en bank. I 1926 ble Skånland skilt ut fra Trondenes som egen kommune og siden da ligger kommuneadministrasjonen på Evenskjer. (Kilde: Wikipedia)
Det opprinnelige navnet var den gamle matrikkelgården Skånland store, gårdsnummer 16 i Skånland. Det er uklart hva navnet Skånland kommer av. Både Skånland store og Skånland lille har vært brukt i flere hundre år, helt tilbake til middelalderen. I Aslak Bolts jordebok (ca. 1430), som viser til erkebiskopen i Trondhjem sine gårder før 1350, altså før Svartedauen, heter gården Skanneyiarland. I et middelalderbrev fra 1350 heter det Skanøølandhe og i et brev fra 1400 står det” litlo Skanøyarlande or Skanøylande” (lille Skånland i Skånland). I Olav Engelbrektssons jordebok fra ca. 1530 heter det Store Skaaneland. I 1567 fins mange skrivemåter: Schonelannd, Lille Schonland, Lillescholand, Storskomsland (!), Storskonnland. Videre har vi i 1610 og 1614 Schonneland, i 1661 Lille Schonland og Stor Schonland, i 1723 Lille Schaanland, Store Skaanland. Stedsnavnet Skånland fins også i Steigen og i Bodø.
Petter Dass var ikke så langt nord, men likevel har han omtalt Tjeldsundet i Nordlands Trompet:
Nu kuuler det op med en drivende Vind.
Igiennem Kiel-Sundet jeg løbe vil ind
Med denne min seylende Smakke;
Der boe de Nordlændiske Knaber i Rad,
Hvis Brændeviins Pander giør mangen en glad,
Og lærer dem færdig at snakke.
Der siges: Kiel-Sundet er gandske begroed
Fra høyeste Bierge til nederste Flod
Med Træer og grønneste Lunde,
Paa begge de Sider staaer Birken og groer,
Langs Landet igiennem er Blomster og Floer,
Det smukkest' man ynske sig kunde
Evenskjer var området nede ved dampskipskaia, ”Skjærran” som vi sa. Siden postkontoret lå nede på Skjærran ble poststedet hetende Evenskjer, og etter hvert spiste dette navnet seg utover, slik at det i dag dekker hele den gården som fra gammelt av het Skånland store. Evenskjer er i dag et livskraftig kommunesentrum i Skånland kommune, og det har i de senere år grodd opp en rekke forretninger og servicekontorer slik at stedet har blitt et handelssentrum for de tre kommunene Evenes, Tjeldsund og Skånland, ETS-kommunene.
Evenskjer 1950.
Skånland hørte opprinnelig til Trondenes kommune. Kommunen ble delt i tre 1. juli 1926, Trondenes, Sandtorg og Skånland. Harstad var fra før egen kommune. Innbyggertallet i den nye Skånland kommune var 2361. Det første kommunestyremøte i den nye kommunen ble faktisk holdt på Sparebanksalen i Harstad 22. juli 1926. Kommunestyret bestod av 16 representanter. Albert Isaksen fra Sandstrand ble valgt til ordfører, og den mangeårige postmester og lokalhistoriker Kristoffer Korneliussen fra Lille Skånland/Evenskjer ble valgt til varaordfører.
Evenskjer har gammel bosetning, og der er rester etter en boplass fra yngre steinalder, for 4-5000 år siden. Der er fire gravplasser fra jernalderen, og i en grav på eiendommen til Karl Kaspersen er det funnet en øks, en pilespiss og stumper av jern fra vikingtid, 800-1050 e.Kr.
Skånlandsgården
Til å begynne med var hele Skånland bare en gård, men i 1670 ble gården delt opp i fire parter, og frem mot 1810 ble disse partene igjen stykket opp i 10 bruk. Disse brukene drev gården i fellesskap. Alt arbeidet ble gjort i lag, og så ble avlingen delt etterpå etter størrelsen på brukene. Gjeting og andre plikter gikk på omgang fra bruk til bruk.
Først i 1837 ble naboene enige om å dele hjemmemarka etter teigdelingsprinsippet, og den ble delt i 11 områder. Skog og utmark ble delt i 1878.
Fra slutten av 1860-årene grodde det opp et levedyktig handelssted på Evenskjærene, ”Skjærran”. Evenskjer var i lang tid det økonomiske sentret for distriktet, og Skånlandgården trakk mange fordeler av dette. Den sentrale plasseringen langs Tjeldsundet gjorde at Evenskjer ble anløpssted for kystruteskipene, fikk eget poståpneri og ble tidlig tilgodesett med veier.
Like etter århundreskiftet hadde det gamle handelsstedet på ”Skjærran” utspilt sin rolle i likhet med de fleste andre handelssteder langs kysten. Men etter første verdenskrig vokste det opp en tettbebyggelse lenger opp, i området rundt kirken. At stedet fikk meieri for hele området, var svært viktig. Dessuten kom der bank og en del spesialforretninger. Etter at Skånland kommune ble skilt ut fra Trondenes i 1926, ble Evenskjer senter for kommuneadministrasjonen.
Evenskjer sentrum på 2000-tallet. Ukjent fotograf.
Kirkestedet for Skånlandgården var fra gammelt av Trondenes. Det var en lang og tung vei i dårlig vær, og etterhvert meldte behovet seg for egen kirkegård. Oppsitterne ga gratis fra seg tomt, og i 1862 kunne de første begravelser holdes på Skånland nye kirkegård, der hvor kirken ligger i dag. Samtidig arbeidet en for å få egen kirke. Muligheten til å realisere dette åpnet seg da det skulle bygges ny kirke i Saltdal. Den gamle kirken i Saltdal ble tatt ned og satt opp på Evenskjer hvor den ble innviet i september 1868.
Det gikk ikke så lang tid før kirken ble for liten, og i 1899 begynte arbeidet på ny kirke. For å få plass til ny kirke måtte kirkegården utvides, og det ble da kjøpt 1 dekar jord til. Dette jordstykket ble kjøpt av vår oldefar Anders Eberg Johannesen for 300 kroner. Kirken ble innviet 19. september 1901.
I kjellerstuen har jeg stående et 20 liters spann hvor det ennå er spor etter tallet 30 som var malt på spannet. Det var dette spannet bestemor leverte melk i til meieriet. Tallet 30 symboliserte at melken kom fra bruksnummer 30. Gårdsnummeret for Skånland var gnr. 16. Det småbruket bestemor og bestefar eide, har ikke hele tiden hørt til i familien.
I 1567 drev Kristen Jensen hele Skånlandgården alene. På midten av 1600-tallet ble gården drevet av Asbjørn Mikkelsen. Han var den siste som drev gården samlet. Asbjørn døde i 1665, og da enka døde i 1676 overtok de fire sønnene hver sin part av gården. Det som er interessant for oss er den andre delen, som sønnen Mikkel Asbjørnsen overtok. Han og kona Margrethe hadde i hvert fall fire barn. Mikkel døde i 1699 og Margrethe satt da med gården i 24 år, helt til 1723 da hun avsto bruket til sønnen Jens Mikkelsen.
Det var imidlertid lite tak i Jens, og i 1740 solgte han bruket til Hans Hansen Warberg fra Tjelle. Han var vår tipp-tipp-tippoldefar. Hans var gift med Kirsten Hansdatter, og de levde i stor fattigdom. Allerede i 1757 solgte han halve bruket til Mikkel Madsen, og da Hans døde i 1760, solgte enka også den andre halvparten til Mikkel Madsen. Den store barneflokken til Hans og Kirsten ble spredt for alle vinder, og som dere vil se i slektsoversikten, overtok vår tipptippoldefar Anders Hansen Warberg senere en gård på Lille Skånland.
Mikkel Madsen fortsatte å drive gården, og etter ham ble bruket delt i tre nye deler mellom hans tre sønner. ”Vår del” ble overtatt av sønnen Mads Mikkelsen, gift med Golla Marie Jensdatter. Også Mads var det lite tak i, og gården gikk dårlig. Etter ham overtok svigersønnen Rafael Rasmussen bruket i 1842. Rafael døde imidlertid samme året, og hans atskillige eldre enke, Bendikte Kristine Madsdatter overdro eiendommen til Mikkel Amundsen, en sønn hun hadde før hun ble gift med Rafael. Han døde uten livsarvinger i 1858, og ved skifte etter ham samme år, kjøpte vår oldefar Anders Eberg Johannesen bruket. Slik gikk det til at gården kom i familiens eie. Og fra da av fikk bruket bnr. 30.
Allerede i 1866 solgte Anders halvparten av bruket til Knut Klausen Grimstad. Bestefar og bestemor overtok gården 12. august 1910.
I dag er størstedelen av innmarka solgt i takt med reguleringa av Evenskjer sentrum.
