Handelsstedet Evenskjær (Skjærran)

Det gamle handelsstedet Evenskjær har fått sitt navn etter de tre skjærene, Evenskjærene, som lå nede ved havet på gården Skånland store. Hvem som har gitt navn til skjærene vet vi ikke, men det er sannsynlig at navnet er knyttet til en eller annen Even. Det ble fylt opp mellom det største av disse tre skjærene og den landtungen som strakk seg nedover mot skjærene. Her ble hovedbygningen lagt, og de to andre skjærene husker vi som "Eggeværet" til Nibe.

Under Lofotfisket 1867 kom fiskere fra Stor-Skånland i snakk med den store trondhjemske handelsmann og fiskeoppkjøper (Rasmus) Tonning Lund (f. 1831, d. 1890), og fortalte ham at en mann året før hadde tørket fisk på Evenskjærbergene. Lund var på utkikk etter høvelige tørkeplasser, og kom overens med skånlandkarene om å tørke fisk på Evenskjærene. Lund drev fiskeoppkjøp både i Lofoten og Finnmark med opp til 9 fartøyer, tørket og eksporterte klippfisk og eide hus med brygge i Trondheim. Allerede våren 1867 korn tre fartøyer som la ut fisk til tørk på Evenskjærene, Lille-Skånland og Steinsland. Hans betjent Mikkel Evertsen (f. 1834), kom nordover og hadde tilsyn med tilvirkningen, men dro sørover igjen da fisken var tørr. Tonning Lund drev dessuten litt handel fra sin galeas, mens han lå her.

I 1869 kjøpte Lund Evenskjærene og en myrlendt strekning innenfor for 200 spd. av samtlige oppsittere på gården. Den utskilte parsellen fikk navnet Evenskjær, det var første gang dette navnet ble brukt som bruksnavn, bruksnummer 7 under gårdsnummer 16, Skånland Store.

Evenskjær - Evenskjer

Vi må skille mellom bruksnummer 7 Evenskjær og poststedet Evenskjer. Området nede på Skjærran het Evenskjær (Eyvindskjær i ft. 1875). Da posten kom til Evenskjær ble også det navnet på poststedet.

EVENSKJÆR poståpneri, på Skaanland, i Trondenes herred, Senjen og Tromsø fogderi, under Tromsø postktr., ble inntil videre underholdt fra 1.1.1892 med 2 ganger ukentlig båtforbindelse til/fra Sandtorv poståpneri. Sirk. 1, 15.1.1892.
Poståpneriet ble fra 1.10.1902 lagt under Harstad postktr. Sirk. 24, 9.6.1902.
Navnet ble fra 1.7.1939 skrevet EVENSKJER. Sirk. 21, 23.6.1939.

Hvorfor en endret skrivemåten til Evenskjer, vet jeg ikke. Trygve Nibe valgte å fortsette med å bruke navnet Evenskjær på bnr. 7.

 

Skjærran for hundre år siden. Vi kan legge merke til den flotte rekka med stabbesteiner som stod nedover Skjærravalen. De var i seg selv et kulturminne. Alt dette er borte nå.

  

Evertsen flyttet nå hit nord med sin kone, Kirsten Nilsdtr. (f. 1841), og gikk straks i gang med å bygge hovedbygning og brygge. De hadde en datter, Else f. 1865.

Ved folketellinga bodde også Kirstens søster, Johanne Nilsdatter (f. 1852) der. Hun var husbestyrerinne, kjøkkenpike og budeie Berntine Torgersdatter (f. 1854), krambodgutt Johan Nilsen (f. 1854), skolemester Kristen Bjering (f. 1845) og hans kone Karoline (f. 1849), deres datter Julie (f. i Vefsn 1873) og barnepike Ane Pedersdatter (f. i Vefsn) 1860.

Like til 1889 foresto Evertsen virksomheten på Evenskjær som Lunds faktor, tørket fisk — opptil 4 fartøyslaster om sommeren — drev hele året en ganske stor butikkhandel med alle slags forbruksvarer, og tok imot bøndenes produkter. I løpet av kort tid ble Evenskjær en farlig konkurrent for det gamle tradisjonsrike handelsstedet på Sandtorgholmen rett over sundet. Evertsen kunne opptre barskt og avvisende overfor stedets folk, men var respektert for sin hederlighet. I løpet av hans tid som handelsfaktor ble, foruten de husene som alt er nevnt, borgestuen, butikkbygningen og naustet oppført.

Høsten 1889 korn Hans Olaf Lund (f. 1855, d. 1905) nordover til Evenskjær. Han var en brorsønn av Tonning Lund, som selv ikke var gift. H. 0. Lund hadde da vært kontorist i firmaet i mange år og hadde også fulgt med fartøyene nordover som flaggskipper. Onkelen hadde nå fordelt sine formuesmidler, og H. 0. Lund var blitt eier av handelsstedet Evenskjær med varebeholdning, foruten galeasen «Petrus». Evertsen, som vel hadde håpet å få overta her, forlot Evenskjer som en dypt skuffet mann.

I Lunds tid nådde handelsstedet sitt klimaks. Han satset mye på å gjøre Evenskjær til et kommunikasjonsmessig sentrum og oppnådde også det. Kystruteskipene begynte å anløpe stedet, som etter hvert fikk en betydelig dampskipsekspedisjon og eget poståpneri, alt samlet på Lunds hender. Butikkhandelen var hele tiden det viktigste, men Lund drev også omsetning av fisk og sild, og fikk i stand et etablisse­ment i Gryllefjord som drev fiskeoppkjøp for hans regning. Lund var g. m. Edvarda Jakobine Eggen (f. 1857, d. 1908) fra Trondheim, og familien kom etter hvert til å føle seg hjemme i bygda. Lund var aktivt medlem av herredsstyret og ivrig talsmann for ny kirke og skolehus på Skånland.

I frølge folketellinga 1900 bodde disse personene på Evenskjær i tillegg til Hans Olaf Lund,

Edvarda Lund og (Johan) Tobias Lund:

Peroline Dorthea Knudsen, pleiedatter, f. 1890

Rafael Andreas Nilsen, handelsbetjent, f. 1862 (se Dødsulykka i 1913)

Edgar Hjalmar Johan Ulriksen, kakersvenn, f. 1874 i Kristiansund

Johan Marenius Meyer Simonsen, handelsbetjent, f. 1879

Ida Rebekka Emilie Ingebrigtsen, budeie, f. 1872

Augusta Charlotte Normann, kokkepike, f. 1862

Elen Nilsen, fattiglem (bosatt for kommunens regning), f. 1830

Ole Edvard Elnan, byggmann og gårdsdreng, f. 1850, Beitstad, Nord-Trøndelag

Gjertrud Elnan, hans kone, husgjerning, f. 1849 i Sør-Trøndelag

 

Etter hans død 1905 fortsatte enken å drive forretningen med eneste sønn, 3) Tobias Lund (f. 1883), som forretningsfører. Da også hun døde, overtok T. Lund hele farens virksomhet. Det varte ikke lenge før tilbakegangen meldte seg. Nettopp i denne tiden grodde mange små landhandlerier opp rundt om på gårdene. Lund satt dessuten med for stor varebeholdning i forhold til omsetningen, og var altfor ettergiven overfor sine debitorer. I 1912 hadde han utestående fordringer hos kundene for over 112.000 kroner. En nervefeber som Lund ble angrepet av, gjorde også at folk i lengre tid skydde stedet av frykt for smitte. Dessuten ofret han ikke forretningen det personlige arbeid og tilsyn som må til dersom et slikt foretagende skal kunne gå. Alt i 1913 måtte han søke akkord, og i 1922 gikk Evenskjær til tvangsauksjon forlangt av Den norske Handelsbank. Lund måtte forlate stedet med sin kone. Konstanse Olsdtr. Brun (f. 1884) fra br.nr. 25, Skånland, og bosatte seg i Oslo.

Hanna Torbergsen (f. 1869, d. 1950), enke etter skipsfører i Haalogalandske Dampskibsselskab Theodor Torbergsen, kjøpte Evenskjær for 39.100 kroner i sine to sønners navn. Hun fortsatte handelen, dampskipsekspedisjonen og gårdsbruket sammen med barna, inntil hun i 1926 flyttet over sundet til Sandtorg og overtok handelsstedet der.

Trygve Nibe (f. 1900) fra Ingøy i Finnmark og Ivar Fjeldstad født på Årnes ved Kongsvinger, kjøpte Evernskjær  20. februar 1927 for 45.000 kroner. Fjeldstad var bestyrer av Ingøy radiostasjon da kjøpet fant sted. Etter hvert ble handelen avviklet og store deler av eiendommen ble solgt til tomter. De fortsatte med dampskipsekspedisjonen i mange år, og senere fikk Nibe etablert trelasthandel på Skjærran.

Eiendommen 16/603 er på ca 7.2 mål og omfatter området hvor den gamle søppelfyllinga lå. Den ble i hht til kopi av vedlagte kjøpekontrakt solgt ultimo januar1998. Kjøpesummen på kr 400.000 skulle betales over 20 år med kr 20.000 pr. år. Dette tilsier en innbetaling på kr 200.000 pr 2008. I henhold til kjøpekontrakten har kommunen 1.prioriter pantesikkerhet og gjenkjøpsrett på eiendommen. Eiendommen ligger på en gammel søppelfylling. I følge Fylkesmannen må det foretas prøver av fyllingen før tomten kan bebygges for å klarlegge eventuell forensningsfare. Dette betyr at det kan bli nødvendig med tiltak på fyllingen før det kan gis byggetillatelse.

Eiendommen 16/676 er på 1.2 mål og omfatter området mellom 16/603 og Evenskjer Maskin og Rekvisita AS. Dette ble kjøpt i 2006 for kr 120.000.