header

Handelsstedet Evenskjær (Skjærran)

Det gamle handelsstedet Evenskjær har fått sitt navn etter de tre skjærene, Evenskjærene, som lå nede ved havet på gården Skånland store. Hvem som har gitt navn til skjærene vet vi ikke, men det er sannsynlig at navnet er knyttet til en eller annen Even. Det ble fylt opp mellom det største av disse tre skjærene og den landtungen som strakk seg nedover mot skjærene. Her ble hovedbygningen lagt, og de to andre skjærene husker vi som "Eggeværet" til Nibe.

Under Lofotfisket 1867 kom fiskere fra Stor-Skånland i snakk med den store trondhjemske handelsmann og fiskeoppkjøper (Rasmus) Tonning Lund (f. 1831, d. 1890), og fortalte ham at en mann året før hadde tørket fisk på Evenskjærbergene. Lund var på utkikk etter høvelige tørkeplasser, og kom overens med skånlandkarene om å tørke fisk på Evenskjærene. Lund drev fiskeoppkjøp både i Lofoten og Finnmark med opp til 9 fartøyer, tørket og eksporterte klippfisk og eide hus med brygge i Trondheim. Allerede våren 1867 korn tre fartøyer som la ut fisk til tørk på Evenskjærene, Lille-Skånland og Steinsland. Hans betjent Mikkel Evertsen (f. 1834), kom nordover og hadde tilsyn med tilvirkningen, men dro sørover igjen da fisken var tørr. Tonning Lund drev dessuten litt handel fra sin galeas, mens han lå her.

I 1869 kjøpte Lund Evenskjærene og en myrlendt strekning innenfor for 200 spd. av samtlige oppsittere på gården. Den utskilte parsellen fikk navnet Evenskjær, det var første gang dette navnet ble brukt som bruksnavn, bruksnummer 7 under gårdsnummer 16, Skånland Store.

Evenskjær - Evenskjer

Vi må skille mellom bruksnummer 7 Evenskjær og poststedet Evenskjer. Området nede på Skjærran het Evenskjær (Eyvindskjær i ft. 1875). Da posten kom til Evenskjær ble også det navnet på poststedet.

EVENSKJÆR poståpneri, på Skaanland, i Trondenes herred, Senjen og Tromsø fogderi, under Tromsø postktr., ble inntil videre underholdt fra 1.1.1892 med 2 ganger ukentlig båtforbindelse til/fra Sandtorv poståpneri. Sirk. 1, 15.1.1892.
Poståpneriet ble fra 1.10.1902 lagt under Harstad postktr. Sirk. 24, 9.6.1902.
Navnet ble fra 1.7.1939 skrevet EVENSKJER. Sirk. 21, 23.6.1939
.

Hvorfor en endret skrivemåten til Evenskjer, vet jeg ikke. Trygve Nibe valgte å fortsette med å bruke navnet Evenskjær på bnr. 7.

 evenskjer101

Skjærran for hundre år siden. Vi kan legge merke til den flotte rekka med stabbesteiner som stod nedover Skjærravalen. De var i seg selv et kulturminne. Alt dette er borte nå.

  

Evertsen flyttet nå hit nord med sin kone, Kirsten Nilsdtr. (f. 1841), og gikk straks i gang med å bygge hovedbygning og brygge. De hadde en datter, Else f. 1865.

Ved folketellinga bodde også Kirstens søster, Johanne Nilsdatter (f. 1852) der. Hun var husbestyrerinne, kjøkkenpike og budeie Berntine Torgersdatter (f. 1854), krambodgutt Johan Nilsen (f. 1854), skolemester Kristen Bjering (f. 1845) og hans kone Karoline (f. 1849), deres datter Julie (f. i Vefsn 1873) og barnepike Ane Pedersdatter (f. i Vefsn) 1860.

Like til 1889 foresto Evertsen virksomheten på Evenskjær som Lunds faktor, tørket fisk — opptil 4 fartøyslaster om sommeren — drev hele året en ganske stor butikkhandel med alle slags forbruksvarer, og tok imot bøndenes produkter. I løpet av kort tid ble Evenskjær en farlig konkurrent for det gamle tradisjonsrike handelsstedet på Sandtorgholmen rett over sundet. Evertsen kunne opptre barskt og avvisende overfor stedets folk, men var respektert for sin hederlighet. I løpet av hans tid som handelsfaktor ble, foruten de husene som alt er nevnt, borgestuen, butikkbygningen og naustet oppført.

Høsten 1889 korn Hans Olaf Lund (f. 1855, d. 1905) nordover til Evenskjær. Han var en brorsønn av Tonning Lund, som selv ikke var gift. H. 0. Lund hadde da vært kontorist i firmaet i mange år og hadde også fulgt med fartøyene nordover som flaggskipper. Onkelen hadde nå fordelt sine formuesmidler, og H. 0. Lund var blitt eier av handelsstedet Evenskjær med varebeholdning, foruten galeasen «Petrus». Evertsen, som vel hadde håpet å få overta her, forlot Evenskjer som en dypt skuffet mann.

I Lunds tid nådde handelsstedet sitt klimaks. Han satset mye på å gjøre Evenskjær til et kommunikasjonsmessig sentrum og oppnådde også det. Kystruteskipene begynte å anløpe stedet, som etter hvert fikk en betydelig dampskipsekspedisjon og eget poståpneri, alt samlet på Lunds hender. Butikkhandelen var hele tiden det viktigste, men Lund drev også omsetning av fisk og sild, og fikk i stand et etablisse­ment i Gryllefjord som drev fiskeoppkjøp for hans regning. Lund var g. m. Edvarda Jakobine Eggen (f. 1857, d. 1908) fra Trondheim, og familien kom etter hvert til å føle seg hjemme i bygda. Lund var aktivt medlem av herredsstyret og ivrig talsmann for ny kirke og skolehus på Skånland.

I frølge folketellinga 1900 bodde disse personene på Evenskjær i tillegg til Hans Olaf Lund,

Edvarda Lund og (Johan) Tobias Lund:

Peroline Dorthea Knudsen, pleiedatter, f. 1890

Rafael Andreas Nilsen, handelsbetjent, f. 1862 (se Dødsulykka i 1913)

Edgar Hjalmar Johan Ulriksen, kakersvenn, f. 1874 i Kristiansund

Johan Marenius Meyer Simonsen, handelsbetjent, f. 1879

Ida Rebekka Emilie Ingebrigtsen, budeie, f. 1872

Augusta Charlotte Normann, kokkepike, f. 1862

Elen Nilsen, fattiglem (bosatt for kommunens regning), f. 1830

Ole Edvard Elnan, byggmann og gårdsdreng, f. 1850, Beitstad, Nord-Trøndelag

Gjertrud Elnan, hans kone, husgjerning, f. 1849 i Sør-Trøndelag

 evenskjer138a

Etter hans død 1905 fortsatte enken å drive forretningen med eneste sønn, 3) Tobias Lund (f. 1883), som forretningsfører. Da også hun døde, overtok T. Lund hele farens virksomhet. Det varte ikke lenge før tilbakegangen meldte seg. Nettopp i denne tiden grodde mange små landhandlerier opp rundt om på gårdene. Lund satt dessuten med for stor varebeholdning i forhold til omsetningen, og var altfor ettergiven overfor sine debitorer. I 1912 hadde han utestående fordringer hos kundene for over 112.000 kroner. En nervefeber som Lund ble angrepet av, gjorde også at folk i lengre tid skydde stedet av frykt for smitte. Dessuten ofret han ikke forretningen det personlige arbeid og tilsyn som må til dersom et slikt foretagende skal kunne gå. Alt i 1913 måtte han søke akkord, og i 1922 gikk Evenskjær til tvangsauksjon forlangt av Den norske Handelsbank. Lund måtte forlate stedet med sin kone. Konstanse Olsdtr. Brun (f. 1884) fra br.nr. 25, Skånland, og bosatte seg i Oslo.

Hanna Torbergsen (f. 1869, d. 1950), enke etter skipsfører i Haalogalandske Dampskibsselskab Theodor Torbergsen, kjøpte Evenskjær for 39.100 kroner i sine to sønners navn. Hun fortsatte handelen, dampskipsekspedisjonen og gårdsbruket sammen med barna, inntil hun i 1926 flyttet over sundet til Sandtorg og overtok handelsstedet der.

Trygve Nibe (f. 1900) fra Ingøy i Finnmark og Ivar Fjeldstad født på Årnes ved Kongsvinger, kjøpte Evernskjær  20. februar 1927 for 45.000 kroner. Fjeldstad var bestyrer av Ingøy radiostasjon da kjøpet fant sted. Etter hvert ble handelen avviklet og store deler av eiendommen ble solgt til tomter. De fortsatte med dampskipsekspedisjonen i mange år, og senere fikk Nibe etablert trelasthandel på Skjærran.

I 1969 kjøpte Felleskjøpet den delen som var fra garasjene ned til fjæra, med privathuset, fjøset og holmene, og på skjøtet har det fått navnet "Skjeran". (adv. i Harstad var kanskje sydfra!). "Storberget" (kaia, kvitbrygga og kontorbrygga - brn. 103)  og "Veien" ( senere trelastlagret og garasjene - brn. 136) ble skilt fra etter krigen. Og det og Nibe-marka ble kjøpt av kommunen i 1969.

 evenskjer102

Fra 1970-tallet. Her er ennå en del igjen av det "gamle" Evenskjær. Hvor mange andre steder ville en lagt en søppelfylling nærmest midt i sentrum og samtidig ødelegge et unikt område? Har det ennå blitt utbygd, kunne en til en viss grad ha forsvart det. Men det som ligger på Skjærran i dag ville det ha blitt plass til uten så mye fylling. Skånland kommune har ødelagt et viktig kulturminne. Hver gang jeg kjører hjem til Evenskjer passerer jeg Sandtorgholmen. Der har de klart i mye større grad å ta vare på det opprinnelige samtidig som stedet har utviklet seg.

 

I 2008 hadde Skånland kommune følgende sak oppe til behandling:

Saken gjelder kjøp av eiendommene 16/603 og 16/676 på Skjærran. Disse eiendommene ble kjøpt av henholdsvis Sørreisa Asfalt AS og Sørreisa Holding i 1998 og 2006.

Eiendommen 16/603 er på ca 7.2 mål og omfatter området hvor den gamle søppelfyllinga lå. Den ble i hht til kopi av vedlagte kjøpekontrakt solgt ultimo januar1998. Kjøpesummen på kr 400.000 skulle betales over 20 år med kr 20.000 pr. år. Dette tilsier en innbetaling på kr 200.000 pr 2008. I henhold til kjøpekontrakten har kommunen 1.prioriter pantesikkerhet og gjenkjøpsrett på eiendommen. Eiendommen ligger på en gammel søppelfylling. I følge Fylkesmannen må det foretas prøver av fyllingen før tomten kan bebygges for å klarlegge eventuell forensningsfare. Dette betyr at det kan bli nødvendig med tiltak på fyllingen før det kan gis byggetillatelse.

Eiendommen 16/676 er på 1.2 mål og omfatter området mellom 16/603 og Evenskjer Maskin og Rekvisita AS. Dette ble kjøpt i 2006 for kr 120.000.

For Skånland kommune er det viktig å få hånd om området for å sikre tilgjengelige næringsområder på Evenskjer. I dag er det svært begrensede næringsarealer på Evenskjer. Det er viktig at kommunen sikrer at det blir etableringer på tomtene som selges og at de ikke blir liggende brakk noe som kan bety at andre mulige etableringer kan bli vanskeliggjort. Videre er det viktig å sikre områder på Skjærran i forhold til planlagt utbygging av Skånland Næringspark. En slik stor utbygging vil sansynligvis også kreve en utvidelse av kaia på Skjærran med nødvendig landareal i forbindelse med dette.

De som skrev under den opprinnelige kjøpekontrakten og solgte litt av sin eiendom til Tonning Lund i 1869 var:  Johan Smidt Meier, m.p.p., Andreas M. Rasmussen,m.p.p., Chris M. Knudsen, Mekel Normand, BM Hendriksen, Andreas Martin Isaksen, m.p.p., Rasmus P. Berntsen, Mikael Nielsen, Benjamin Nielsen, .m.p.p., Hans R. Arnsen (ditto), Kasper Chr. Mekkelsen, Nils B. Olsen, L. Markusen, m.p.p., Hans M. Rafalsen, Mekkel Rasmusem, m.p.p., P.M. Markussen, Knud Grimstad, Jakob Hansen, m.p.p. Som vitner var det to, men jeg klarer bare å tyde Peter Agersborg. (opplysninger fra Rigmor N. Lian)

For de som er spesielt interessert, kommer her en oversikt hvor de forskjellige underskriverne bodde i 1869:

Johan Smith Meyer: Han het Johan Smith-Meyer Jensen (f. 1799 - død 1885) og var av Meyerslekten på Lille Skånland.. Hans sønn Jens Johan Kristian Meyer overtok eiendommen ca 1870 (skjøte 1884). Hans to sønner Johan Smith-Meyer (f. 1877) og Hilmar Smith-Meyer (f. 1880) fikk fellesskjøte på eiendommen 1903. Johan flyttet senere til Amerika og Hilmar ble eneeier. Dette er eiendommen som Skånland Sentralskole ligger på i dag, og da vet nok de fleste hva slags eiendom det er snakk om.

Andreas Mikal Rasmussen (f. 1817) var sønn av Rasmus Petter Rafaelsen Warberg (1770-1845) og Gunhild Kathrine Jørgensdatter (1778-1858) fra Rogla. Andreas overtok halve eiendommen til sin far, Sjøbakken. Andreas Rasmussen var far til Johan C. Rasmussen (f. 1853) som overtok bruket i 1889. Johan giftet seg med Brita Grimstad fra en av nabogårdene. Deres sønn Vallulf Andreas Rasmussen fikk skjøte på eiendommen i 1926, men han emigrerte senere til Amerika. Hans bror Sverre Rasmussen (Sverre Warberg) overtok i 1936. En annen bror, Berge Rasmussen hadde et lite bruk nedover mot Skjærran.

Chris M. Knudsen het Kristen Martin Knudsen (f. 1832). Han var sønn til Knut Benjaminsen (f. 1793) fra Nord-Steinsland, og Ingeborg Anna Pedersdatter fra Fjelldal (f. 1795). Kristen M. Knudsen ble gift med Peroline Harr Rafaelsdatter (f. 1837) fra Bø, og han var den mest velstående gårdbrukeren på Skånland. Datteren Rakel (f. 1870) og hennes mann lærer Arnt Andreas Aronsen (f. 1864) fra Gamnes, overtok 9. april 1910. Det var altså gården ved siden av Myrstad.

Mekel Normand. Hans fulle navn var Mikkel Normann Rafaelsen (f. 1834). Han ble gift med Henrikke Mathea Nilsdatter (f. 1824). De hadde ingen barn. I 1891 solgte han hovedbruket til Ole Olsen Ursin Brun (f. 1844) fra Sel i Vågå i Gudbrandsdalen. Han ble gift med Karen Marie Olsen (f. 1848) fra Gansås. (de var undertegnedes oldeforeldre). Det var den eiendommen skoleinspektør Åge Kanstad overtok.

B.M. Hendriksen. Hans fulle navn var Bertheus M. Henriksen (18-40-1887). Hans sønn Richard Marelius Bertheussen (f. 1878) overtok senere. Han ble gift med Helga Larsen (f. 1888) fra Nord-Steinsland. Dette bruket lå på Småhågan, mellom posthuset og Karl Kaspersen..

Andreas Martin Isaksen (f. 1816) var gift med Anne Marie Harr Rafaelsdatter (f. 1825) fra Bø. Hans eiendom ble delt mellom hans tre sønner. Den ene delen var den som Reidar Sørensen eide. Den andre delen eide Herleif Grøneng, og den tredje delen Ingeborg Nyborg.

Rasmus P. Berntsen. Rasmus P. V. Berntsen (1842-1923) var gift med Amalie Andreasdatter (datter til Andreas Mikal Rasmussen), og de overtok den andre halvparten etter Andreas rasmussen. Denne eiendommen ble senere delt, og eierne i "vår" tid var Robert Slettmo (f.1888) og hans søster Augusta Berntsen (f. 1890).

Mikael Nielsen og Benjamin Nielsen. De var brødre, deres foreldre var Nils Benjaminsen (1874-1854) fra Fauskevåg og Olava Kristine Johannesdatter (f. 1790) fra Lille Fauskevåg. Benjamin Nilsen overtok den eiendommen som Nanna og Olaf Åsli senere drev, mens Mikal Nilsen (f. 1831) overtok den halvparten som Arthur Skånhaug eide.

Hans R. Arntsen. Det må være sønn til Arne Falkor Valberg Hansen (f. 1803) og Maren Kristine Danielsdatter (f. 1801) fra Hårvik. Hans står ikke oppført som eier noen steder, men i folketellinga 1865 står det at han forpaktet gården. Det var hans bror Daniel Arntsen som senere overtok. Det var det bruket som Herulf Fredheim senere overtok.

Kasper Chr. Mekkelsen. Kasper Kristian Mikkelsen (f. 1837) fra Vollstad var gift med Anne Marie Størkersdatter (f. 1837), også hun fra Vollstad. Ders sønn Amandus Kristian Kaspersen (f. 1874) overtok senere sammen med sin kone Charlotte Pedersdatter (f. 1874). Deres sønn Karl Johan Kaspersen (f. 1900) overtok i 1932. Han var gift med Gudrun Danielsen fra Å i Andørja.

Niels B. Olsen. Nils Brønlund Olsen (1812-1871) fra Haukebø var gift med Johanna Lavina Johannesdatter, og de overtok farsgården hennes. Begge døde tidlig, og døtrene solgte bruket ut av slekta. Det var eiendommen Klaus Knudsen (f. 1880) eide.

Lars Markussen. Lars Andreas Valberg Markussen (f. 1830) eide det bruket som Kristian Larsen senere eide (på andre siden av riksveien i forhold til Levi Lind).

Hans M. Rafaelsen. Hans Mathias Rafaelsen (f. 1827) var gift med Kirsten Larsdatter (f. 1823) fra Lille Skånland. Det ble senere overtatt av søskenbarna Rafael Martin Pedersen og Anton Ingebrigtsen. Det ble delt i to. Anton Ingebrigtsens sønn Richard Ingebrigtsen overtok etter sin far Anton Ingebrigtsen, mens Reinholt Raftsjø overtok etter sine foreldre Rafael Pedersen og Theodora Benjaminsen (f. 1876).

Mikkel Rasmussen. Han eide bruket som Harald Griff senere overtok.

P.M. Markussen. Peder Martin Severin Harr Markussen (f. 1839)  var bror til Lars Andreas Valberg Markussen (f. 1830) og overtok den andre halvparten etter deres far. Den eiendommen var det senere Karl Kaspersens søster, Alvilde Kaspersen, som eide.

Knud Grimstad. Han bodde på det bruket Sigvard Grimstad overtok.

Jakob Hansen. Jakob Henrik Valberg Hansen (f. 1803). Han eide bruket som Hans R. Arntsen forpaktet i 1869.

Del denne siden:
Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn Del på Google+

Tjeldsund kommune

Tjeldsund2020hvitbakgrunn 400x307

Den nye kommunen heter Tjeldsund kommune og kommunenummeret er  5412. Kommunen tilhører Troms og Finnmark fylke.

Kommunen har et areal på ca. 814 km2 og har vokst til å bli 4300 innbyggere.

Visjonen vÃ¥r er: Sammen bygger vi livskraftige samfunn som fremmer vekst, opplevelser og folkehelse

Til venstre det gamle kommunevåpnet for Skånland kommune som er utformet av Arvid Sveen (godkjent 1988) har en svart navar mot en gul bakgrunn; illustrerer båtbygging. Til høyre den nye Tjeldsund kommunes våpen, blått Antoniuskors på blå bunn.

Skulpturlandskap Nordland

evenskjer304

Skånland er den eneste kommunen i Troms som er med på Skulpturlandskap Nordland.

Skulpturen Syv magiske punkter ligger på en liten halvøy i Brattebergan,vendt mot stedet hvor midnattssolen kan sees full av magisk strålekraft i løpet av sommermånedene. Sirkelen som gir skulpturen dens ytre form er som en gjenspeiling eller skygge av selve solskiven. Mens den ytre sirkelen forteller om solen, minner de intrikate mønstrene inni sirkelen f.eks. om naturformene i landskapet rundt. De forteller også noe om hvordan symboler har sin opprinnelse i naturens former. Den scenen som oppstår får et rituelt aspekt.
Skulpturen er også preget av det glødende røde jernet, og hvordan det hele forandrer seg med årstidene.

Kunstner er den finske kunstneren Martti Aihas


Webløsning ©2011-2016 av Web Norge